Da vi lette etter en reise til det autentiske Italia, falt valget til slutt på Puglia. Regionen er ikke så godt kjent blant oss skandinaver, men vi skulle snart oppdage at vi hadde funnet en ekte, italiensk perle, der en dramatisk kystlinje møter hvitkalkede landsbyer og eldgamle olivenlunder.

Det er lett å forstå hvorfor italienerne selv ferierer her. Dette er et landskap som ikke bare er vakkert, men også Italias spiskammer, med over 40 % av landets olivenoljeproduksjon og en enorm andel av vinproduksjonen.

Det er her de berømte pasta nonnas fortsatt sitter ute i Bari Vecchia og håndruller den tradisjonelle pastaen Orecchiette. Autentisiteten lever, og den smaker helt fantastisk.

Del Puglia-oppholdet i to

Selv om Puglia ikke ser særlig stort ut på kartet, er det 35 mil fra topp til bunn, og masse å oppleve i denne unike regionen av Italia. Et godt tips er derfor å leie bil for å kunne se mest mulig, og være fleksibel. Men husk, gatene i de italienske småbyene er trange. Så styr unna de verste SUV-ene! 

Vi skulle gjerne ha satt av minst én uke for å få med oss alt det beste Puglia har å by på, og gjerne lengre tid også for å virkelig oppnå følelsen av dolce far niente (den søte kunsten av å gjøre ingenting). Men med kun tre dager til rådighet konsentrerte vi oss om å oppleve den nordlige delen av Puglia, og startet oppholdet vårt med to netter i Polignano a Mare.

Psst. Har du mulighet, så del gjerne Puglia-oppholdet ditt i to, og ta korte dagsturer ut fra basene. Med base i nord kan du besøke byer slik som Bari, Polignano a Mare, Monopoli, Ostuni, Alberobello og Locorotondo, mens du i sør bør få med deg barokkbyen Lecce, Otranto og Gallipoli. 

Volare i Polignano a Mare

Polignano a Mare ligger rundt en drøy halvtimes kjøring fra flyplassen i Bari, og er en blendende vakker, hvitskurt kystby, plassert på kanten av dramatiske klipper. Dette er byen med den ikoniske bukten og rullesteinstranden, Lama Monachile, fotografert i det uendelige for sitt postkortaktige-utseende. Ønsker du det beste bildet av stranden? Ta turen til utsiktspunktet Belvedere su Lama Monachile eller buebroen Ponte Borbonico di Lama Monachile. 

Byen er kjent som hjembyen til den italienske sangeren Domenico Modugno, som skrev den berømte sangen Volare. Noe byen stolt viser frem gjennom bronsestatuen av han like ved Lama Monachile, lysinstallasjoner med sangteksten spredt over den livlige gaten Via Roma og de mange gatemusikantene i byen som synger sangene hans, til dansende turisters store glede. 

Vi leide en koselig leilighet rett ved Piazza Vittorio Emanuele II, midt i hjertet av gamlebyen og innefor arkbuen Arco Marchesale. Det var utrolig sjarmerende å vandre rundt i de trange labyrintaktige gatene i gamlebyen, titte inn i de mange nisjebutikkene og oppdage skjulte utsiktspunkter til havet.

Nyt en Latte e menta (en forfriskende og søt italiensk drikk som består av kald melk, smaksatt med grønn myntesirup), spis Burrata di Puglia (en kremete variant av Mozzarella) på en fortauskafe og bare se på folkelivet. På takterrassen til restauranten Aquamarea spiste jeg også den beste fiskerisottoen jeg noensinne har smakt, og utsikten var upåklagelig! 

Tips. Ønsker du å luxe deg litt ekstra, besøk den anerkjente restauranten Grotta Palazzese – som ligger nede ved vannkanten inne i klippene. Men her må du huske å forhåndsbooke god tid i forveien!

Merk deg ellers at Polignano a Mare er en populær turistmagnet. Så besøk den tidlig på morgenkvisten, eller etter at alle dagsturistene har forlatt byen. Eller, gjør som oss, og dra utenfor høysesongen. 

Etter vårt besøk i Polignano a Mare gikk turen vår videre til Ostuni, som vi hadde fått anbefalt av flere at vi bare måtte se. 

Ostuni – Den hvite byen

Ostuni ligger trukket litt lenger inn i landet i provinsen Brindisi, og svever på en høyde, som en hvit sukkertopp. Den er omkranset av en forsvarsmur, olivenlunder, og med en fantastisk utsikt til kystlinjen. En nydelig by, som absolutt lever opp til anbefalingene sine.

Hvis du får en fornemmelse av å være i en gresk by, med dens hvite bygninger, blågrønne dører og vinduslemmer, er det ikke så rart ettersom byen ble bygget opp igjen av grekerne etter de puniske krigene.  

Vi elsket å bare vandre rundt på måfå i gamlebyen og ta inn den unike atmosfæren. Vi lot oss imponere av historien som møtte oss, fra den ruvende St. Orontius-søylen på hovedtorget til den vakre katedralen Duomo og biskopens palass på toppen av byen.

Siden Ostuni byr på en del bratte stigninger, så vi at flere valgte å ta turen med de lokale tuk-tukene. En morsom og lettvint måte å oppdage de mange skjulte smugene på.

Etter å ha utforsket Ostuni noen timer, kjørte vi ned og tok oss et forfriskende sjøbad ved Ostuni-kysten. Dette området er nemlig kjent for å ha noen av de flotteste strendene i regionen. Vi endte opp på Spiaggia Monticellio og hadde stranden tilnærmet for oss selv.

Det var imidlertid ikke noen strandbar der, så vi tok også turen til den populære stranden Lido Morelli og spiste en sen lunsj der. Deretter gikk turen vår videre til Matera for vår aller siste overnatting. 

Psst. Matera ligger ikke i regionen Puglia, men i naboprovinsen Basilicata. På vei til denne byen kjørte vi forbi et smellvakkert landskap med olivenlunder, de karakteristiske Trulli-husene og idylliske Masserier (tradisjonelle gårdshus). En veldig flott kjøretur på rundt halvannen time.

Grottebyen Sassi di Matera

Vi overnattet i det historiske hjertet av byen Sassi di Matera (som betyr steinene i Matera). Byen er kjent som en av verdens tredje eldste, kontinuerlig bebodde byer, og er en av de mest særegne byene i Italia.

Den eldgamle steinbyen strekker seg over en dyp ravine og husene kalt «Tufo» er hugget direkte inn i kalksteinen oppover fjellsiden. Mange av disse husene er derfor egentlig grotter, og gatene i enkelte deler av Sassi er til tider på taket av andre hus.

Det er med andre ord lite bilvei i gamlebyen, så her må du ta beina fatt, og gå de mange trappene og snirklete veiene oppover åssiden.

 

Da vi ankom Sassi di Matera, var det som å trå rett inn i en filmkulisse. Hele byen oppleves som ubeskrivelig vakker. Den har da også figurert i mange filmer slik som: The Passion of the Christ, Ben-Hur og James Bond-filmen No Time to Die.

Matera i solnedgang, og når mørket faller på, er et syn som vil ta pusten fra deg. Flere har beskrevet byen som å vandre rundt i en levende julekrybbe, og jeg kan godt forstå sammenligningen. 

Sørg for å få med deg; det historiske sentrumet mellom Sasso Caveoso og Sasso Barisano, Piazza Vittorio Veneto, den største plassen i byen og katedralen, som ligger på byens høyeste punkt med en fantastisk utsikt over Sassi.

Besøk også byens arkeologiske museum Museo Nazionale Ridola og klippekirken Santa Maria d'Idris. 

Matera er virkelig en av de mest fascinerende byene jeg har vært i. Byen som ble kalt Italias skam på 50-tallet, på grunn av den rådende fattigdommen i byen og dårlige sanitære forhold, er i dag en viktig del av verdensarven vår. 

Bari – hovedstaden i Puglia

Før vi tok flyet hjem, tok vi noen timer i havnebyen Bari og på den fine bystranden Pane e Pomodore (som faktisk betyr brød og tomat!). Og det angret vi ikke på.

Gamlebyen Bari Vecchia er utrolig sjarmerende med sine trange gater, klesvask ruvende over deg og de kjente pasta nonnas i gaten Strada Arco Basso. Orecchiette er den apuliske pastaspesialiteten, og i Bari rulles, kuttes, formes og tørkes de små pastaene (navnet betyr «små ører») tradisjonelt ved et bord ute i gata. 

Få også med deg Piazza dell’Odegitria, det naturlige midtpunktet i gamlebyen, den praktfulle Basilica di San Nicola, som har blitt et symbol for byen, og den vakre strandpromenaden Lungomare e Murat. 

Alt i alt, hadde vi tre innholdsrike dager i Puglia spekket med opplevelser. Det eneste vi angret på var at vi ikke ble lenger, for det er så mye mer vi ønsket å se. Men det får vente til neste gang!